Ressursforbruket ned til 10%

Vi har tidligere sitert Øystein Dahle på dette med at ressursforbruket i den rike delen av verdeen må ned til 10% av dagens nivå. Da snakker vi reduksjon! Dette er ikke tatt ut av løse luften, men er hentet fra 2000-utgaven av Globale Enviroment Outlook fra UNEP. Formuleringen finnes også igjen i Stortingsmelding nr. 19 (2002-2003) En verden av muligheter – globaliserings tidsalder og dens muligheter.

I boks 6.3 på s. 88 står det følgende i St.meld nr. 19:

Boks 6.3 Bærekraftig produksjon og forbruk
I følge UNEPs Global Environmental Outlook 2000 må ressursforbruket i industrialiserte land ned til en tiendedel av dagens forbruk dersom tilstrekkelige ressurser skal kunne anvendes til å dekke behovene i fattige land. For å kombinere en reduksjon i det totale res­sursforbruket i de rike land med en bærekraf­tig vekst, er det nødvendig med en sterk og vedvarende teknologisk utvikling som sikrer at ressursforbruket og miljøbelastningen per produsert enhet blir stadig mindre. Viktige kriterier for at veksten skal være bærekraftig i globalt perspektiv, er at fornybare ressurser ikke brukes raskere enn de klarer å fornye seg, at forbruk av ikke-fornybare ressurser ikke skjer raskere enn at en klarer å utvikle fornybare alternative ressurser som kan erstatte de ikke-fornybare, og at forurensnin­gene ikke er større enn at naturen selv kan ta hånd om dem. Bærekraftig produksjon og forbruk forut­setter at det gjøres samfunns- og bedriftsøko­nomisk rasjonelt å skape størst mulig nytte med minst mulig ressursinnsats. I tillegg må befolkningene i industrilandene forberedes på at fremtidig økning i deres livskvalitet kan og må skje med et betydelig lavere ressursfor­bruk. Dette krever at barn og unge tidlig må læres opp i hva et bærekraftig forbruksmøn­ster innebærer, og det setter krav til samfun­nets formidling av verdier.

Her står jo punktene til reduksjonspartiet svart på hvitt, men de er sørgelig lite fremme i dagens politske debatt…

Dette gjør egentlig saken enda verre. Vi vet – vi vet så inderlig vel – at dette ikke kan fortsette, men likevel bare lukker vi øynene. De som skal skrive historiebøkene om 100 år har neppe mye godt å skrive ned om vår generasjon… Vi har mer kunnskap en noensinne, men er kanskje også mer handlingslammet enn noen gang i historien…

2 Responses to “Ressursforbruket ned til 10%”

  1. admin says:

    I stortinget fikk dette kapittelet følgende merknader:

    Kap. 6 Bærekraftig forvaltning av miljø og naturressurser

    Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er behov for å reformere og styrke de FN-institusjonene som er ansvarlige for å sikre en bærekraftig utvikling, sosialt og økonomisk, og en bærekraftig forvaltning av jordens miljø- og naturressurser.

    Flertallet mener at mennesker og miljø må settes i forgrunnen i verdenspolitikken, og at handel og finans må innrettes etter dette slik man ble enig om i Johannesburg.

    Flertallet viser til at det er bred enighet om at FNs miljøprogram UNEPs autoritet og finansielle situasjon må styrkes og mener det er positivt at Regjeringen vil arbeide for dette.

    Flertallet mener at det på lengre sikt er nødvendig å vurdere å utvikle FNs miljøprogram i retning av etablering av en Verdens miljøorganisasjon slik Norge har arbeidet for.

    Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet påpeker at den globaliserte økonomien bidrar til forbruks- og transportmønstre som innebærer betydelig miljø- og ressursforringelse. Økonomisk globalisering har fått utvik­le seg uten at de internasjonale mekanismene for å sikre miljøhensyn har vært sterke nok. Forurenser har ikke betalt de reelle miljøkostnader, noe som har medført et stort omfang av transport. For å få miljøproblemene under kontroll må den globale økonomien temmes gjennom sterkere regulering.

    Disse medlemmer viser til Regjeringens intensjon om at globalisering skal bidra til bærekraftig utvikling i både økonomisk, sosial og økologisk forstand. Etter disse medlemmers mening er dette målet ofte i konflikt med de reelle følgene av en mer globalisert økonomi og handel. Et eksempel på dette er følgende av økt internasjonal handel. Dette fører til økt transport, som igjen fører til større utslipp av drivhus­gasser som forsterker drivhuseffekten. Økt transport kan også føre til redusert biologisk mangfold, blant annet gjennom forurensning gjennom utslipp av ballastvann eller forskjellige former for ulykker.

    Disse medlemmer understreker at en mer helhetlig miljøpolitikk må innebære at produsenter av en vare gjøres ansvarlig for produkter de selger på det internasjonale markedet. Disse medlemmer tror dette kan gjøres ved å utvide produsentansvaret og gjøre produsentene både økonomisk og juridisk ansvarlig for produktet. Et område der dette hadde vært nødvendig hadde vært vedrørende PCB-forurensning, som nå ligger igjen som et ansvar og et problem kommunene har arvet. Et annet område er fossile brennstoffer. Fossile brennstoffer produserer drivhusgasser når de blir brent, som igjen fører til drivhuseffekten og klimaendringer. Endringene vil skje i fremtiden og ramme helt andre mennesker enn de som produserte og brukte produktet.

    Disse medlemmer mener at utvidet produktansvar innebærer at produsenten av fossile brennstoffer må ta det økonomiske og miljømessige medansvaret for utslippet produktet represen­terer.

    Disse medlemmer viser til Verdenstoppmøtet for bærekraftig utvikling i Johannesburg i 2001, hvor det ble vedtatt at WTO-regler og miljøavtaler skal være sidestilt ved en konflikt. Etter disse medlemmers mening er dette et viktig skritt i riktig retning, men frykter at en slik ordning i praksis vil føre til kompliserte konflikter, hvor handelsreglene ofte vil få forrang. Disse medlemmer ønsker derfor at Regjeringen arbeider videre for at internasjonale miljøavtaler skal overordnes WTO-regler.

    Vil du se merknadene til hele meldingen? Sjekk ut denne siden:
    http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2003-2004/inns-200304-118/2/

  2. Lars Ove Kvalbein says:

    The 10% community….
    Det er dit vi skal, og der ligger kanskje det gode liv? Vet ikke helt før vi har prøvd, men har tro på at det stemmer.
    Finnes det politikere som tør å fronte et slikt budskap og det det innebærer?

    Har gjort et lite regnestykke. Hvis vi klarer å redusere med 5% pr år (ikke så uorverkommelig, vel), og starter neste år, 2010, vil vi ha nådd ned til 10% i 2055. Dette skulle passe rimelig bra med hva FN sier er nødvendig og bærekraftig, både i forhold til klima og ressurser. Halvert forbruk ville vi ha oppnådd allerede i 2023, 30% i 2033 og 20% i 2041. Ikke veldig vanskelig vel?

    Problemet er at ingen har prøvd dette ut skikkelig enda, bortsett fra noen enkeltmennesker. Men hvordan kunne dette fungere for et lokalsamfunn? Dette jobber jeg sammen med noen andre ildsjeler for å prøve ut i en bydel i Bergen. Hva kan vi få til hvis vi går sammen i et nettverk i lokalsamfunnet og legger til rette for haiketorg for arbeidsreiser, verktøydeleringer, bildeling, felles enøk-tiltak osv. Hvor stopper det i forhold til myndighetenes tilrettelegging?

    Heia reduksjonspartiet!

Leave a Reply