Økonomisk vekst er ikke svaret!

I valgkampen går det stadig igjen at vi kan ha økonomisk vekst. Den må bare ikke ha den sammensetningen den har i dag? Mer av veksten må være såkalt ikke-materiell. Det er lettere sagt enn gjort, og i Aftenposten Innsikt (7/2009) var det noen flotte artikler om dette. Blant annet skriver Kate Soper:

“Men det finnes rikelig med bevis på at dagens jobbdominerte og materielt tyngende overflod ikke gir oss gode liv, og at det å gå over til et mer bærekraftig samfunn hvor vi jobber og produserer mindre, faktisk vil gjøre oss lykkeligere.
For eksempel er det påvist at andelen av yrkesmessig sykelighet og depresjon henger sammen med hvor mange timer vi jobber, og så snart et visst inntektsnivå er oppnådd, korrelerer ikke ytterligere rikdom med økt lykke.”

Soper er britisk filosof og forfatter.

Den neste artikkelen er av Andrew Simms, og han er utdannet ved LSE og jobber i New Economics Foundation (her er det mye spennende ting!) Han argumenterer svært godt for at økonomisk vekst ikke løfter de fattige ut av fattigdom, men gjør de rike relativt sett enda rikere. Hvordan er dette mulig? Han skriver:

“I 1980-årene var det slik at for hver 100 dollar den globale økonomien vokste, var det omtrent 2,20 dollar som fant veien til de som levde under Verdensbankens grense for absolutt fattigdom. I løpet av 1990-årene krympet denne andelen til bare 60 cent. Denne ulikheten i inntektsfordeling – det har flommet mer oppover enn det har dryppet nedover – betyr at hvis de fattige skal bli litt mindre fattige, må de rike bli veldig mye rikere.”

Litt senere i artikkelen kommer det som setter spikeren i kista på argumentet om økonomisk vekst for å redusere fattigdommen:

“… Å få de fattigste opp til en inntekt på skarve 3 dollar per dag, krever den helt uoppnåelige biokapasiteten til 15 planeter (vår utheving). Med andre ord ville vi har gjort Jorden ubeboelig lenge før fattigdommen var utslettet.”

Altså gitt samme fordeling av veksten som er beskrevet ovenfor. Det er vel ikke akkurat noen bombe at det som kreves er OMFORDELING! Simms filosoferer litt over hvorfor det skal være lettere å rette finansinstitusjoner – enn å redde selve planeten… Ved siden av omfordeling, så MÅ den rike verden redusere sitt forbruk. En stadig økende inntekt vil også gå til materielt forbruk – bare se rundt deg: på biler, hytter, hus osv osv…

3 Responses to “Økonomisk vekst er ikke svaret!”

  1. Tore Bergum says:

    Sjekk Miljøpartiet Dei Grøne, mdg.no!

  2. Lars Verket says:

    Alle er selvfølgelig ikke enige i dette, og i dag skriver Paul Chaffey på sin blogg:

    “The Economist har i sitt nyeste nummer en “special report on the world economy”, som det er vel verdt å lese. Den slår fast at selv om selve fallet i verdensøkonomien er stoppet opp, kan verden etter finanskrisen bli et mer dystert sted. Hvis vi ikke evner å skape ny vekst.”

    Hele innlegget: http://paulchaffey.blogspot.com/2009/10/verden-etter-finanskrisen.html

  3. […] Dette har jeg omtalt i en kort artikkel med sitater hos reduksjonspartiet.no: Økonomisk vekst er ikke svaret […]

Leave a Reply